| KONSENTRASJONSVANSKER OG LYTTEFORSTÅELSE | |
| HVORDAN FORSTÅ EFFEKTIVITETSPROSENTILEN | |
| REAKSJONSTID BLIR IKKE REGISTRERT | |
| RELIABILITETEN TIL REAKSJONSTIDEN |
Konsentrasjonsvansker og lytteforståelse
I kapittel 16.1. er det gjort greie for en operasjonell definisjon av dysleksi. I den sammenhengen påpekes det at dyslektikere har normal lytteforståelse (skårer over prosentil 30 på deltest 2).
I noen tilfeller kan en imidlertid finne dyslektiske elever som på grunn av store konsentrasjonsvansker skårer lavt på deltesten Lytteforståelse (deltest 2). Lytteforståelse er kognitivt sett en krevende oppgave som stiller store krav til konsentrasjonsevnen. I slike tilfeller kan det være riktig å stille diagnosen dysleksi selv om prosentilskåren er under 30 på lyttetesten. Det er opp til testlederen å foreta en helhetlig vurdering av resultatene.
I noen tilfeller kan en imidlertid finne dyslektiske elever som på grunn av store konsentrasjonsvansker skårer lavt på deltesten Lytteforståelse (deltest 2). Lytteforståelse er kognitivt sett en krevende oppgave som stiller store krav til konsentrasjonsevnen. I slike tilfeller kan det være riktig å stille diagnosen dysleksi selv om prosentilskåren er under 30 på lyttetesten. Det er opp til testlederen å foreta en helhetlig vurdering av resultatene.
Hvordan forstå effektivitetsprosentilen?
Effektivitetsprosentilen gir et samlet bilde av elevens ferdighet der en har tatt hensyn til både antall korrekte svar og reaksjonstiden. I noen tilfeller kan resultatene vise at effektivitetsprosentilen er lavere enn prosentilskårene for korrekte svar og reaksjonstid. Dette skyldes ikke feil ved utregningen, men at de statistiske analysene tar utgangspunkt i rangskårer.
Professor Thor Arnfinn Kleven, Pedagogisk Forskningsinstitutt ved UiO, har gitt en nærmere forklaring på hvordan en må tolke prosentilskårer (rangskårer).
"Prosentilskårer er rangskårer. Hvis vi tenker på et sportseksempel og rangskårer i den forbindelse, synes jeg det blir litt lettere å se hva som skjer.
Eksempel
Tenk på et etapperitt på sykkel. Første dag er det en gruppe på 5 ryttere som rykker fra hovedfeltet. Tor Hushovd vinner spurten i hovedfeltet og blir følgelig nr. 6, ca 1 min. etter vinnergruppa.
Neste dag er det en gruppe på 3 ryttere (som var i hovedfeltet bak Hushovd første dag) som rykker og vinner med ca. 1 min. Hushovd vinner spurten i hovedfeltet nok en gang og blir nr. 4. Utbrytergruppa fra første dag ligger i hovedfeltet bak Hushovd og ligger altså fortsatt foran ham sammenlagt. Hushovd vil i sammendraget ligge som nr. 9, etter å ha blitt nr. 6 og 4.
Dette viser kanskje først og fremst svakheten ved prosentiler, som en blir nødt til å dra med seg hvis en vil ha med fordelene ved prosentiler.
Det kan samtidig fungere som en advarsel mot å legge for mye vekt på små forskjeller i prosentilskåre, og det er det vel kanskje også et behov for i disse tider”.
Professor Kleven har på en klar måte eksemplifisert hva en mener med prosentilskåre. Analysen av effektivitetsprosentilen må derfor alltid følges opp av en samlet vurdering av prosentilskårene for korrekte svar og reaksjonstid.
Reaksjonstiden blir ikke registrert
På deltester der tiden ikke er blitt registrert på korrekt måte, vil det i Detaljert rapport komme fram følgende melding: Ikke registrert. Dette kan skyldes flere forhold:
1. Lydinstillingen er feil
Mikrofonen er ikke innstilt følsomt nok, slik at lydsvake lyder ikke blir oppfanget av datamaskinen. Dette finner en ofte i forbindelse med deltest 7 (Grafem-fonem-omkodingen) i oppgavesett 3-5. I slike tilfeller må testlederen foreta ny kalibrering av lyden! (Se omtale under Kalibrering av lyd og informasjon om dette i Håndboka til Logos).
2. Eleven avgir svar for tidlig
Ikke registrert reaksjonstid kan også skyldes at eleven avgir svaret før hele oppgaven er presentert, muntlig eller skriftlig. Dette kan en finne eksempler på i forbindelse med tester som Fonemsyntese og Fonologisk diskriminasjon i oppgavesett 3-5. Avgir eleven svar før den grønne sirkelen kommer til syne på skjermen, vil en høre et ”pling”-signal, og reaksjonstiden registreres ikke. I Detaljert rapport vises Ikke registrert i stedet for reaksjonstiden.
Reliabiliteten til reaksjonstiden
Dersom en elev har mange feil på en deltest (for eksempel at prosent korrekte svar er under 50), vil dette svekke reliabiliteten til reaksjonstiden (medianen). Beregningen av reaksjonstid bygger nemlig på antall korrekte svar. En kan da få lav prosentilskåre for korrekte svar, høy prosentilskåre for reaksjonstiden og dermed upålitelig effektivitetsprosentil. Dette viser hvor viktig det er at testleder foretar en helhetlig vurdering av testresultatene på hver enkelt deltest før det trekkes konklusjoner om elevens ferdighetsnivå på deltesten.
I Profilrapporten indikerer en rød stjerne ikke-reliable reaksjonstider.
Reliabiliteten til reaksjonstiden svekkes også dersom eleven har mange ”ikke registrerte” svar. De oppgavene som ikke blir registrert med reaksjonstid, blir heller ikke medtatt ved beregningen av reaksjonstiden.
Kalibrering av lyd
Det er viktig at alle lydene i et lest ord (eller nonord) registreres av mikrofonen. Dersom så ikke er tilfelle, kan R2-R1 bli svært lav, helt ned mot 0. En kan teste ut følsomheten til mikrofonen ved å lese inn lydene "n", "s", "m" i stedet for "1", "2" og "3". Det skal da være klare utslag på alle disse tre lydene.
Husk på at hver elev må kalibreres før testing.
Video demonstrasjon av kalibrering av lyd med Windows XP:
Se video
Eksempel på kalibrering i bilder:
Kalibrer med Windows XP
Video demostrasjon av hvordan man eksporterer data fra Logos. Brukes ofte for overføring av elever mellom to datamaskiner.
Se video
Import av elever
Video demostrasjon av hvordan man importerer data inn i Logos. Brukes ofte for overføring av elever mellom to datamaskiner.
Se video
Hvordan kan vi samtidig få lyd i både elevens headsett og datamaskinens høyttaler?
De fleste datamaskiner har hun en utgang for lyd. Når elevens headsett kobles til vil testlederen ikke kunne høre lyden i datamaskinens høyttaler. Dette problemet kan omgås ved å sette på en kobling som deler lydutgangen på datamaskinen til to utganger (en utgang til headsett og en utgang til høyttalere). Denne kobling kalles gjerne splitt, forgrening, Y-kobling alt etter i hvilken butikk den kjøpes.
Koblingen ser gjerne slik ut:
|
|
| Fig. 1 | Fig. 2 |
Vi anbefaler koblingen i Fig. 2 da denne er bedre egnet hvis det er trangt om plassen.
Disse 4 punkt viser hvordan den skal brukes:
| 1. |
Finn frem til datamaskinens lydtilkoblinger. Disse kan se ut som på dette bildet. | ![]() |
| 2. |
Sett koblingen inn i høyttaler- utgangen. | ![]() |
| 3. |
Koble til elevens headsett. Dette bør være et headsett med mikrofon slik at når eleven snur på seg vil mikrofonen også følge med. Slike headsett har da to plugger. Rød plugg settes i mikrofoninngangen og grønn plugg settes i koblingen. | ![]() |
| 4. |
Koble til ekstern høyttaler (hvit plugg i dette eksempelet). Nå vil både elev og testleder kunne høre oppgavene i Logos. | ![]() |
Anbefalt utstyr for å kjøre Logos
| Operativsystem som støttes: | Windows 98, Windows ME, Windows 2000, Windows XP, Windows Vista Det anbefales ikke å kjøre Logos på Windows NT, da dette operativsystem ikke har stort nok utvalg av lydkortdrivere. |
||||||||||||
| Diskplass: | 300 MB | ||||||||||||
| Lydkort: | Ja | ||||||||||||
| RAM: | Logos vil kjøre tilfredsstillende med disse krav til RAM
|
||||||||||||
Kan vi kjøre Logos og samtidig gjøre lydopptak av hele konsultasjonen?
Ja. Her er to alternativ på hvordan dette kan gjøres:
Alternativ 1:
Bruk en egen lydopptaker. Her kan vi anbefale en "USB-pinne" med mikrofon (kalles også MP3-spiller med Voice recording). Disse koster gjerne fra kr. 300,- og oppover og kan se ut som denne:

Alternativ 2:
Bruk et eget dataprogram som kjøres samtidig med Logos og som tar opp lyd. Dette dataprogrammet bruker samme mikrofon som Logos. Vi kan her anbefale dataprogrammet AudaCity. Dette er et program som kan bestilles og hentes på www.download.com. Enkelte brukere har erfart at Logos og AudaCity ikke kan bruke mikrofonen samtidig. I slike tilfeller anbefales det å bruke alternativ 1.
Hvordan er logikken i forbindelse med R2 og "Stopp" knappen?
Disse kriteriene gjelder:
| Hvis eleven fortsatt snakker, blir R2 satt til det tidspunktet når testlederen trykker "Stopp" knappen. | |
| Hvis eleven er ferdig før testlederen trykker "Stopp" knappen, blir R2 satt til det tidspunktet når eleven var ferdig. | |
| Hvis testlederen ikke trykker "Stopp" knappen i det hele tatt, blir R2 satt til det tidspunktet når eleven var ferdig. |
Forholdene mellom R1, R2 og R2-R1?
1) R1 er nesten lik R2-R1.
Dersom eleven er sein med å avgi svar, vil R1 blir høy (for eksempel 1.5 sekund), og blir svaret R2 for eksempel 3.0 sekund, blir tidsforskjellen mellom R2-R1bli 1.5 sekund. Det vil si: Ingen forskjell mellom R1 og (R2 –R1).
2) R2 er nesten lik R2-R1
En liten forskjell mellom R2 og R2-R1 skyldes trolig at eleven starter opp hurtig med å avgi svar (R1), men at han/hun trenger lang tid før svaret er avgitt (R2). Dette er karakteristisk for elever som benytter en tidskrevende fonologisk avkodingsstrategi.
Hva betyr det når elevens svar blir etterfulgt av et "pling" samt at knappen STOPP blir endret til NESTE med en liten strek over?

Alternativ 1:
Logos hører ikke elevens svar fordi eleven er ferdig med sitt svar allerede før oppgaven er ferdig gitt.
Eksempel: Fonemisk bevissthet, øvingsoppgave 2. Oppgaven lyder slik. ”Hvilket ord får du når du tar bort E i UTE”. Her svarer eleven "ut" før oppgaven er ferdig gitt. Logos begynner å måle R1 og R2 først etter at oppgaven er gitt og grønn sirkel vises på sjermen. Når testlederen trykker STOPP-knappen, er hverken R1 eller R2 blitt målt. Logos tolker dette som om at svaret ikke er avgitt. Besvarelsen blir satt som feil (strek over NESTE-knappen).
Alternativ 2:
Logos hører ikke elevens svar fordi testlederen trykker STOPP-knappen ved et uhell før eleven fikk avgi sitt svar.
Hverken R1 eller R2 er blitt målt. Logos tolker dette som om at svaret ikke er avgitt. Besvarelsen blir satt som feil (strek over NESTE-knappen).
Alternativ 3:
Logos hører ikke elevens svar fordi mikrofonvolumet er for lavt.
Hverken R1 eller R2 er blitt målt. Logos tolker dette som om at svaret ikke er avgitt. Besvarelsen blir satt som feil (strek over NESTE-knappen).
Dette kan tyde på at Kalibrering ikke er korrekt utført.
Alternativ 4:
LOGOS hører ikke elevens svar fordi eleven ikke svarer på oppgaven.
Hverken R1 eller R2 er blitt målt. Logos tolker dette som om at svaret ikke er avgitt. Besvarelsen blir satt som feil (strek over NESTE-knappen).
Administrasjonsrettigheter ved innstallasjon av Logos
Hvis Logos installeres på en PC som allerede har en installasjon av Logos, vil Logos foreslå å installere på samme sted som forrige installasjon. Ved installasjon av Logos vil det automatisk tas backup av alle elever med testresultater. Alle elever blir så overført til den nye installasjonen.
Husk på at det kreves administratorrettigheter ved installasjon av programmer.
Det anbefales å ta regelmessig backup av elevdata. Dette kan gjøres på to måter:
Metode 1:
Eksporter alle elever til fil. Dette gjøres ved å starte opp Logos. I menyen, velg ”Fil” og ”Eksporter testresultater”. Disse elevdata kan importeres igjen til Logos med menyvalget ”Fil” og ”Importer testresultater”.
Metode 2:
Ta backup av databasen. Logos kjører en egen database der elevdata blir lagret. Denne fil ligger normalt plassert på denne sti:
C:\Programfiler\LOGOS \Database\ Logos.mdb
Pålogging virker ikke
Noen brukere har gitt oss tilbakemelding på at det ikke lar seg gjøre å logge på i Logos.
Det kan være flere årsaker til dette:
| Det er ikke angitt korrekt brukernavn og passord. | |
| Brukeren er slettet i Logos. | |
| Brukeren har ikke tilstrekkelige rettigheter på denne PC. Det er et problem (spesielt med XP) at LOGOS ikke får lov til å kjøre Access-databasen sin. Dette går ut på at brukerne har begrensede rettigheter på lokal PC som hindrer kjøring av Access-databaser. Rettighetene styres av operativsystemet og ikke av Logos. Bildet som da dukker opp ser ut som dette: ![]() Dette kan løses med å øke rettighetene til mappen der Logos-databasen er plassert (C:\Programfiler\Logos\Database). Sørg for at brukerne også har rettighetene Endre og Skrive: ![]() |










